Teorio
Virkelig fri vegbredde
Underskiltet angir virkelig fri vegbredde.
Når du ser skiltet
Les breddeangivelsen sammen med hovedskiltet, reduser farten ved behov og vurder om kjøretøyet kan passere med tilstrekkelig klaring. Hvis sikker passering ikke er mulig, må du stanse før det trange stedet og velge en annen løsning.
Regler
- Underskiltet opplyser om den faktiske frie vegbredden på stedet, vanligvis angitt i meter.
- Skiltet må alltid tolkes sammen med hovedskiltet det står under.
- Breddeangivelsen er en opplysning om tilgjengelig plass og er ikke i seg selv et forbud mot kjøretøy over en bestemt bredde.
- Føreren må ta hensyn til kjøretøyets samlede bredde, inkludert utstikkende last og utstyr, og sørge for at passeringen kan skje forsvarlig.
Tips
- Kjenn bredden på bilen, og vær særlig oppmerksom hvis du kjører med tilhenger, taklast eller utstikkende last.
- Senk farten før en smal bro, tunnelåpning eller innsnevring, slik at du får bedre kontroll på sideklaringen.
- Vurder også plassbehovet til møtende trafikk; fri vegbredde betyr ikke nødvendigvis at to kjøretøy kan passere samtidig.
- Ikke stol blindt på bilens bredde uten speil dersom speilene eller annet utstyr også trenger klaring.
Vanlige misforståelser
- Å tro at tallet viser avstanden fram til stedet der hovedskiltet begynner å gjelde.
- Å oppfatte underskiltet som en egen forbudsgrense for kjøretøybredde.
- Å tro at bredden gjelder ett kjørefelt, selv om den normalt beskriver den faktiske frie vegbredden på det aktuelle stedet.
Test deg selv
Lett
Hva opplyser underskiltet om?
- AAvstanden fram til stedet hovedskiltet gjelder
- BLengden på vegstrekningen hovedskiltet gjelder
- CDen faktiske frie vegbredden på stedet
- DDen største tillatte bredden på kjøretøyet
Middels
Du nærmer deg en smal bru med en bil som er 2,60 meter bred når speil og utstikkende last regnes med. Underskiltet viser 2,80 meter. Hva bør du gjøre?
- ARegne tallet som avstand til brua, og fortsette uendret de neste 2,80 meterne
- BRegne bredden som en tillatelse, og passere uten å vurdere klaringen nærmere
- CVurdere klaringen og trafikken, og bare passere dersom det kan skje forsvarlig
- DRegne bredden som bredden på hvert kjørefelt, og holde vanlig plassering
Vanskelig
Underskiltet viser «3,5 m». En fører mener dette betyr at hovedskiltet begynner å gjelde om 3,5 meter. Hvilken vurdering er riktig?
- AFøreren tar feil, fordi tallet angir fri vegbredde og ikke avstand fram til stedet
- BFøreren har rett, fordi alle meterangivelser under hovedskilt viser avstand framover
- CFøreren tar feil, fordi tallet angir lengden på strekningen der hovedskiltet gjelder
- DFøreren har rett, fordi tallet angir avstanden til slutten av hovedskiltets virkeområde
Tips til teoriprøven
Se etter forskjellen mellom bredde og avstand: En verdi i meter sammen med symboler som markerer sidebegrensning, opplyser om fri vegbredde, mens underskilt 802 opplyser hvor langt det er fram til et sted.
Visste du at
Underskiltet brukes særlig der den tilgjengelige bredden kan være vanskelig å bedømme på forhånd, for eksempel ved smale bruer, tunnelpartier, vegarbeid eller andre innsnevringer.
Ofte stilte spørsmål
Er breddeangivelsen en lovbestemt maksimal kjøretøybredde?
Nei, underskiltet opplyser om den faktiske frie vegbredden. Et uttrykkelig forbud mot kjøretøy over en angitt bredde må framgå av et forbudsskilt.
Gjelder tallet bredden på hele det trange stedet?
Tallet angir den tilgjengelige frie bredden på stedet som hovedskiltet gjelder for. Du må vurdere plass til både eget kjøretøy og eventuell møtende trafikk.
Skal sidespeil og utstikkende last tas med i vurderingen?
Ja. Du må vurdere kjøretøyets faktiske plassbehov, inkludert speil, last og annet utstyr som kan komme nær hindringer.
Hva gjør jeg hvis bilen bare så vidt får plass?
Reduser farten kraftig og vurder om passeringen har forsvarlig sideklarering. Hvis du er usikker eller ikke kan passere sikkert, skal du stanse før innsnevringen.
Øv til teoriprøven
Teorio har hele teoripensumet på ditt eget språk. Last ned appen og øv når det passer deg.
